Search

Staffen som beit.

Updated: Apr 5

Dette er en fortsettelse fra to blogg innlegg tilbake, fortellingen om Snickers. Jeg har nylig opplevd, som dere kanskje har lest, en annen hund som gikk amok på 4 mennesker, en hund som i siste forsøk kanskje prøvde å komme seg bort fra et dårlig hundehold, fra eiere som ikke behandlet han med respekt og forståelse. Hunder som biter gjør det oftest for en grunn og grunnene kan være mange, men hvor går terskelen for å bite, når er det greit og når er det ikke? Hvordan skal vi agere? Og hvordan skal vi unngå det? Uansett rase så er det ikke greit å bite, men innad hos hunder er det en del av deres språk, siste utvei, fight og flight. Vi kan ikke sammenligne Snickers med hunden, som dessverre ikke lever lenger, Cæsar. Men begge biter, grunnene og bakgrunnen er derimot veldig forskjellig. Snickers kommer fra et kjærlig hjem med gode rutiner og snille eiere, men ikke Cæsar. Hjemmene og tilværelsen til Cæsar og Snickers er to vidt forskjellige.

Som tidligere skrevet har Snickers eiere gjort en liten feil i valpe tiden, en felle mange hundeeiere faller i. Å leke med hunden sin er ikke bare koselig og morsomt, men også viktig, enda viktigere er hvordan du leker med hunden på. Snickers lærte fra ung alder at måten å leke på er ved å bite, mye bitelek og dralek har vært Snickers og eiernes måte å leke på. Dette er min blogg og mine egne meninger innenfor hundetrening, alle hundetrenere har sin egen teori og metoder de trener andres og egne hunder på. Dette er fortsettelsen på hvordan jeg valgte å trene bort bitingen til Snickers på.


Som tidligere nevnt valgte jeg å ta Snickers med meg hjem, etter å ha trent litt med Snickers og eier forsto jeg at vi ikke kom til å komme noen vei på bare få timer, det vil bli lettere for meg å ta med Snickers hjem og trene med han alene. Amigo, min 3 år gamble border collie var med på dette møtet og han og Snickers kom fort godt overens. Jeg skal innrømme at jeg håpet litt på at Amigo skulle sette Snickers litt på plass når han så hvordan leken her foregikk, men han kunne ikke brydd seg mindre. Amigo likte Snickers, han var like leken som han og full av energi, en perfekt leke kompis. Litt knuffing og uenigheter hadde de der på fotball sletten på utkanten av Oslo. De teamet seg opp for å finne en vei ut så de sammen kunne hilse på andre hunder, men hørte på oss da vi kalte dem tilbake. Jeg så at vennskapet hadde allerede utviklet seg så dette kommer til å gå helt fint.


Eier kysset Snickers på hodet, ga meg buret og litt utstyr og sendte oss av gårde med tillit til at jeg ikke bare skal trene han, men også behandle han godt. Jeg så mye likhet mellom Snickers og Amigo, begge er sterke hunder, ikke bare fysisk, men også mentalt. De måtte sitte sammen i bagasjerommet da jeg ikke hadde noen setebelte for noen av de, jeg tok kjangsen og til Drammen det bar. De satt sammen bak der med lyttet øre og langt blikk på alle stedene vi passerte, våkne og nysgjerrige.


Vel hjemme i Drammen startet treningen så fort vi steg ut av bilen. Med en harefot (et bånd med to ender) festet jeg hundene sammen også tok vi oss en tur. I Drammen har Amigo og jeg funnet en fin tur sti langs elven, der kan Amigo løpe fritt og dyppe potene i Drammenselven og det er et godt underlag å gå på.

Amigo fikk lov til å gå fri, men jeg stolte ikke på Snickers helt enda, han gikk relativt pent i bånd, nysgjerrig på hva Amigo foretok seg. Jeg fant fort ut at Snickers har som mange andre hunder en fiksering på pinner, jeg slapp han derfor løs etter noen meter, og rolig løp han etter Amigo og fulgte i hans mønster. Amigo er en flott rollefigur for en ung hannhund, han er leken, bestemt og trygg.

Vi var de eneste der og jeg fikk trent mye på tilbakekalling på Snickers, ved å rope navnet hans etterfulgt av ''her'' fikk jeg fort oppmerksomheten hans. En god måte å trene innkalling på er ved å kalle inn hunden, kose litt på den også la den løpe videre. Dette bruker jeg mye på Amigo, jeg vil ikke at han skal tenke at hver gang han blir kalt inn skal han settes i bånd. Etter noen repetisjoner har jeg båndet hans synlig i hendene når jeg kaller han inn, tar på båndet, koser litt med han og slipper han løs igjen. Det skal nevnes at eier hadde gjort en god jobb fra før når det kom til innkalling, men dette må alltid holdes ved like. I tillegg er jeg veldig entusiastisk idet han snur seg etter jeg har kalt på han, jeg gjør det veldig morsomt for hunden å komme bort til meg. Hver gang det kom et menneske mot oss tok jeg Snickers inn og holdt han mens mennesket gikk forbi, da kunne han også se at Amigo ikke bryr seg om mennesket.





Senere på dagen dro jeg hjem til kjæresten min i Vestfossen med begge hundene og her skjedde noe interessant. Så fort Snickers hilste på Vidar begynte han å bite, Vidar var forberedt på dette da jeg hadde fortalt han det på forveien, men han ble nok litt sjokket når det skjedde. Vidar med en litt annen teori om hundetrening tok tak i hunden, la den ned i bakken over på siden og brukte to fingre på halsen og to på rumpa. Han var aldri slem mot hunden eller gjorde den vondt, men han måtte ligge der helt til han ble rolig. Han forsøkte noen få ganger å reise seg opp uten Vidars tillatelse, han presset hunden forsiktig ned igjen og snakket rolig med han. Snickers ble omsider rolig og vi kunne se ansiktet hans gikk fra å være veldig anspent til å bli mer avslappet, da slapp Vidar han løs og energinivået var mye lavere nå enn tidligere. Dette ble gjort noen få ganger, ikke ofte, men de gangene Snickers begynte å bite en av oss.






Helgen gikk med på å la hundene løpe mye sammen på lange turer og trene mye på innkalling. Snickers fikk brukt kroppen skikkelig når Amigo gang på gang inviterte han til å spurte opp bratte skråninger, til slutt orket han ikke mer til Amigos store skuffelse. Han møtte på noen få naboer og ingen av de begynte han å bite. Jeg konkluderte med at med en annen hund til stede som oppfører seg, med nok trim og mental aktivisering og en sterk eier vil denne hunden stoppe med denne adferden. Adferden kommer av overflødig energi, misforstått lek fra barndom og for dårlige rammer. Eier fikk beskjed om å slutte å kjefte på hunden, men heller lære å puste dypt og holde en sterk holdning, det å legge hunden i bakken fungerte veldig bra på denne hunden så dette fortalte jeg også eier, dette er også mye mer effektivt enn å rope og kjefte, det vil ikke hunden respektere.



Tilbakemeldingen fra eier var veldig fin, Snickers hadde blitt mye bedre, det er godt å vite at treningen hadde noe å si!


Hei!


Jeg må bøye meg i støvet, Snickers er en helt annen hund. Han er så flink. Hopper ikke, biter ikke! Helt utrolig!!😭 Jeg er så glad for at du tok deg tid, det har hjulpet oss så mye! Tusen takk!


Det skal sies at Snickers fikk et lite tilbakefall, men jeg har en liten løsning som er et ganske stort tiltak. Snickers trives veldig godt med en hund til, hva om eier hadde skaffet seg en hund til? Og da helst en eldre og erfaren hund, hva tenker dere?

119 views

Mitt telefon nummer 94400100

©2019 by NoStress. Proudly created with Wix.com